Sluttinnlegg vedrørende Klasseledelse og relasjonsbygging

Etter positive innspill fra mine gruppemedlemmer på mitt innlegg ”Relasjonsbygging og klasseledelse” har jeg blitt utfordret til å utdype min kommentar om avvisende studenter. Jeg følte nok at jeg ikke traff spikeren helt på hodet med ordvalget mitt, så jeg utdyper gjerne.

Det er enkelte studenter som er ganske negativt innstilt til studiet generelt, og til enkeltfag spesielt. De kan komme med uttalelser som ”dette faget er ikke relevant for meg”, ”det er ikke slik det foregår i virkeligheten”, ”hvorfor skal jeg lære dette” og kritiske bemerkninger om undervisningsmetoder og lærere. Etter hvert som jeg lærer studentene bedre å kjenne og ser resultatene av arbeidet deres kan jeg gjerne dele disse mindre positive studentene inn i tre kategorier:

·         De som er svært flinke/erfarne faglig og som vil markere seg, overfor meg og klassen

·         De som tror de har greie på mye, men som kanskje kommer litt til kort på andre fagområder enn det de jobber med til daglig

·         De som er faglig svake, lite motiverte og som surmuler sånn generelt

Mange av studentene gjennomfører fagskolen etter påtrykk fra arbeidsgiver og dette kan helt klart påvirke motivasjonen og arbeidsinnsatsen. Studiet blir et pliktløp for mange av disse, og tanken på å komme seg helskinnet gjennom utdanningen er mer fremtredende enn ønsket om gode resultater.

Hvordan forholder jeg meg så til disse litt krevende studentene og hvordan bygger jeg relasjoner med dem? Jeg opplever jo det slik at jeg etter en viss tid (1-2 år) kommer bra overens med de aller fleste studentene. De hilser på meg i korridoren og vi utveksler gjerne noen replikker i forbifarten. Jeg burde helt klart utfordret meg selv på et tidligere stadium for å ”bryte isen” og komme litt mer innpå dem, kanskje spesielt de litt avvisende studenttypene.

I denne sammenheng kan det nevnes at det er et betydelig frafall av studenter i løpet av den 3-årige fagskolen, av de 60 som starter et det ca 20 stk som av forskjellige årsaker ikke fullfører. Noen av disse frafalne har ikke nok motivasjon til å stå løpet ut og kunne kanskje være hanket inn om jeg tok tak dem og fikk et nærere forhold til dem på et tidlig stadium.  

I bloggkommentaren ble det også reist spørsmål om hvordan de formaliserte elevsamtalene foregår for positive og mindre positive studenter. Selve temaet studentsamtaler, og gjennomføringen av disse har vært et debattert tema blant min skoles personale. Vanlig praksis er nå at studentene blir oppfordret til å avtale samtaler med sine kontaktlærere og faglærere. Det er altså et tilbud til studentene mer enn en forpliktelse, og det er de færreste som benytter seg av dette tilbudet. De som gjerne kommer til samtale er de som sliter litt ekstra med lese og skrivevansker eller har utfordringer på det familiære plan, og det er positivt at vi kan assistere disse med et noe tilpasset opplegg. Den øvrige hop av positive, ivrige, litt avmålte, mindre motiverte og halvslakke studenter tar ikke kontakt for samtale. Igjen er det klart at litt mer iver og innsats fra oss lærere kanskje kunne gjort at flere samtaler ble gjennomført og flere potensielle ”sluttere” kunne vært hjulpet inn på sporet igjen.