Sluttinnlegg om Læringsteori - respons på kommentarer

Gjennom konstruktive tilbakemeldinger fra gruppemedlemmene mine ble jeg oppfordret til å være litt mer konkret i anvendelsen av Piaget teorier i min personlige undervisning. I mitt forrige innlegg holdt jeg dette på er litt generelt nivå da jeg tenkte at detaljer rundt mine litt spesielle/smale fag gjerne ikke var av så stor interesse. Men det er klart at jeg kan ha personlig nytte av å gå litt dypere inn i dette så her kommer et konkret eksempel –

Jeg er faglærer i oljerelaterte fag på teknisk fagskole og har blant annet faget ”Reguleringssystemer”. Dette er et fag som inneholder mye ukjent og nytt stoff for de fleste av studentene.  Læremidlene i dette faget er heller ikke allverdens så det har blitt til at jeg har generert presentasjoner som dekker det viktigste fagstoffet. Ved gjennomgangen av disse presentasjonene kan det nok blitt mye oppramsing av fakta fra min side med en fare for at dette blir kortvarig og litt løstsittende kunnskap hos studentene; det Piaget ville kalt for figurativ kunnskap. Min utfordring blir her å utnytte den begrensende tiden vi har til rådighet til en bedre læring av litt ”fjernt” fagstoff som studentene ikke er allverdens motivert for å ta til seg. Her det klart at det grunnleggende punktet med hvorfor studentene skal tilegne seg akkurat dette fagstoffet spiller inn. Her er det om å gjøre å vise til konkrete og nyttige anvendelser av denne kunnskapen for en sammensatt gruppe av boredekksarbeidere, wireline operatører, kranførere, mekanikere, prosessteknikere mv. Hvis så interessen er vakt og motivasjonen tilstede må den videre progresjon for konstruktiv læring bli -

·         Å gå gjennom det mest grunnleggende av fagstoffet i de første 2-ukers samlingene

·         Å oppfordre til/forvente større grad av selvstudie i de 4 ukene de ikke er på skolen

·         Å gi dem meningsfylte/utfordrende/selvstendige/resonerende oppgaver som f eks:

-          Designe reguleringssløyfe for et visst formål

-          Drøfte problemstillinger med et eksisterende anlegg

-          Gjennomføre labøvelser på autolab

-          Redegjøre for sikringsystemene på egen arbeidsplass

-          Gruppearbeid med presentasjon for klassen

De mest pliktoppfyllende og faglig sterke studentene burde få mer operativ kunnskap fra et slikt opplegg. Samtidig vil de litt sløvere studentene kanskje kunne falle fra hvis fagstoffet ikke blir porsjonert ut og presentert på vanlig måte….? Man får høste av egne erfaringer etter hvert.

Læringsteori/motivasjonsteori og konsekvenser for lærerrollen

Innledning – kort om konstruktivismen

Konstruktivismen – fokuserer på individets aktive medvirkning i læringsprosessen, at læring handler om å gjøre noe og se hva handlingen fører til, å ta lærdom av egne erfaringer. I vanlig dagligtale snakker vi ofte om konstruktive mennesker og konstruktive løsninger, dette kan vi gjerne oversette til praktiske mennesker og gjennomførbare løsninger. Imsen 2005 trekker frem flere eksponenter for konstruktivismen, Ernst von Glasersfeld, John Dewey (1859-1952), Jean Piaget (1896-1980) og Lev Vygotsky (1896-1934) blir nevnt spesielt. Glasersfeld representerer radikal konstruktivisme som hevder at kunnskap ikke finnes noe annet sted enn i menneskenes hoder, at mennesker konstruerer sin egen kunnskap fra egne erfaringer. Piagets teori blir gjerne kalt for kognitiv konstruktivisme, idet ligger et fokus på hva som skjer med de mentale strukturene under læringen og læringen blir sett på som en individuell prosess. Vygotsky er en eksponent for den sosiale konstruktivismen som inkluderer læring i en sosial sammenheng, at læringen foregår i større grupper og i samspill med andre. Her står språket og kulturbegrepet sentralt i formidlingen av kunnskap og læring. 

Jeg har valgt å se nærmere på konstruktivismen ettersom ideene om at læring og kunnskapen blir til gjennom aktiv handling bryter med min erfaringspraksis som lærer. Jeg forventer altså at jeg har mye å hente med å gjøre undervisningen mer praktisk, med større innslag av forsøk og eksperimentering. Ettersom jeg også underviser hovedsakelig i tekniske fag vil slike grep virke realistiske og fornuftige.

Kognitiv konstruktivisme – Jean Piaget

Jean Piaget er en sentral teoretiker innen kognitiv konstruktivisme. Han tok doktorgraden innen biologi allerede som 22 åring i Sveits, viste betydelig interesse for filosofi og psykologi og etablerte etter hvert et forskningssenter i Geneve. Hovedmålet for Piagets forskning var ambisiøst – å finne fram til kunnskapens struktur. Piagets var av den oppfatning at ”…det skjer en indre tilpasning i våre mentale strukturer ved at vi tolker alle ytre hendelser vi registrerer, og ved at vi hele tiden revurderer gamle oppfatninger som ikke lenger virker holdbare” Imsen (2005 s229)

Forskningsmetodene til Piaget kan beskrives som empirisk-kliniske, dvs basert på virkelige forsøk/observasjoner fra barnets verden, men mest av enkeltindivider, ikke større grupper.

Grunnbegreper i Piagets teori:

·         Indre representasjon -  kalt skjema

·         Prosess – assimilasjon og akkomodasjon

·         Drivkraft/motivasjon – likevektsprinsippet

Piaget var opptatt av at vi erfarer og opplever verden omkring oss gjennom handling og utforskning som i sin tur fester seg som et aktivt handlingsmønster på det mentale planet, dette handlingsmønsteret kalte han for skjema. Sensormotoriske skjema er automatiske handlingsmønster uten bevisst tenking som utløses av sanseinntrykk. Kognitive skjema er handlingsmønster som involverer tenkning. Et etablert kognitivt skjema kan anvendes på nye situasjoner med nye betingelser. Disse kognitive skjemaene utgjør råmateriale for tenkning. Piaget så også for seg en kognitiv struktur der flere skjemaer er beslektede, overlappende og at de bygger på hverandre.

Prosessene som utvikler disse skjemaene er todelt, læringen skjer gjennom assimilasjon og akkomodasjon.  I assimilasjonen blir nye situasjoner, fenomener, opplevelser, observasjoner tolket basert på eksisterende kunnskap, nye opplevelser gjøres om til noe kjent. Imsen bruker eksemplet om barnet som lurer på hvor sola blir av om kvelden og forklarer det for seg selv med at sola legger seg til å sove og står opp igjen neste morgen. Gjennom assimilasjonen kan det derved bli stor avstand mellom observasjonen og forklaringen, man overforenkler en situasjon dersom ens eksisterende erfaringer er begrenset. Her kommer akkomodasjon, den andre læringsprosessen inn i bildet (på engelsk accomodate = imøtekomme).Ved akkomodasjon blir eksisterende skjema justert eller utvidet slik at de passer bedre til observasjonen. Eksemplet med solen som går og legger seg om kvelden blir bedre forklart ved jordrotasjonen som gjør at et bestemt sted på jorden vil komme på skyggesiden i deler av døgnet. Men dette fordrer at barnet har en mer avansert forestilling om hvordan jorda ser ut og er plassert i forhold til sola. Assimilasjon og akkomodasjon er prosesser som utfyller hverandre og foregår side om side. Man tolker, forklarer, utvider forklaringen eller finner alternative forklaringer i en stadig pågående læringsprosess.  Læringen skjer i en vekselvirkning mellom barnet/eleven og omgivelsene. 

Motivasjonen eller drivkraften i læringsprosessen er akkomodasjonen, det vil altså ikke skje noe læring ved assimilasjon alene. Hvis individet ikke lenger er tilfreds med den enkle forklaringen oppstår en uballanse som må utlignes med en bedre forklaring. Dette blir kalt likevektsprinsippet som er en medfødt og spontan prosess som settes i gang når man står over for noe man ikke får til å stemme. Denne prosessen synes mer fremtredende hos noen elever enn hos andre og er en funksjon av alder og modenhet. Personlig erfaring vil også være en driver for denne prosessen.    

Piaget skiller mellom to typer kunnskap; figurativ og operativ. Figurativ kunnskap er løsrevet fagkunnskap, detaljer, fakta som ikke er knyttet inn i noen bestemt sammenheng eller kognitiv struktur. Dette er typisk fysisk kunnskap - utseende og egenskaper til ting. Operativ kunnskap er resultat av assimilasjon og akkomodasjon. Dette er varig og personlig kunnskap som oppstår etter aktiv handling/interaksjon med tingene, ikke bare passiv observasjon.

Diskusjon

Etter denne redegjørelsen for Piagets hovedsyn innenfor læring og motivasjon i til dels abstrakte ordelag vil jeg forsøke å være mer konkret og si noe om hvordan disse ideene kan anvendes i min undervisning. Aldergruppen jeg underviser er mellom 20 og 30 år. Dette er fagskolestudenter med betydelig praktisk erfaring innenfor sitt fag som skal tilegne seg ny kunnskap innenfor beslektede fag. Det er en rimelig mannsdominert gruppe med max 10% kvinner. Undervisningstiden på skolen er noe begrenset og foregår i intervaller hvor studentene er 2 uker tilstede på skolen og 4 uker borte fra skolen. Det er to puljer som alternerer i dette opplegget. Utfordringen er å dekke mye teoretisk stoff på kort tid og forsøke å få til en kontinuerlig læringsprosess. Det finnes noen resurser, dvs utstyr og lokaler på skolen til å utføre praktiske forsøk, og dette blir utnyttet til en viss grad pr i dag, da mest hvor det er en obligatorisk del av fagplanen. I forhold til Piagets ideer vil jeg prøve hvor det er mulig å stimulere til større aktivitet for studentene, bedre utnyttelse av praktisk utstyr og at jeg derved kan stimulere til operativ, varig kunnskap. Dette gjelder spesielt i fag som er fjerne fra studentenes arbeidserfaring. I slike tilfeller vil kunnskapen ellers lett bli figurativ – kun løsrevet faktakunnskap som studentene lærer seg ved pugging som vil ha liten holdbarhet i studentens videre studier / arbeidsliv. Dette vil betinge at studentene selv tilegner seg mye av teorien ved egenstudie helst i forkant av den aktivitetsbaserte undervisningen.

Dersom praktiske og teoretiske oppgaver i størst mulig grad gjøres åpne og resonerende burde dette fremme større grad av utforskning og tolkning enn ferdig definerte øvelser eller faktaspørsmål. Dette vil igjen kreve en betydelig motivasjon og modenhet hos studentene for at øvelsene og oppgaveløsningen skal bli konstruktiv og utbytterik. Her vil det ligge en utfordring og et mulig behov for å tilrettelegge opplegget for enkeltstudenter.

Oppsummering

Piaget har noen tankvekkende ideer som jeg har sansen for og som jeg tar selvkritikk i forhold til min undervisningspraksis så langt. Hans målsetning om å skape mennesker som er i stand til å gjøre nye ting, ikke bare gjenta hva andre har gjort før er et bra ideal. Piaget har fått en del kritikk for å mene at språket er underordnet det praktiske og operasjonelle. Kritikerne hevder at språk og handling utvikles parallelt ut fra samme situasjon og at språk står sentralt i barnets utvikling.

For meg er påstanden om at kunnskap ikke kan formidles direkte fra voksen til barn tankevekkende, at hvert barn må konstruere sin versjon av den ytre verden. Jeg skal i mitt videre arbeid prøve å ha dette prinsippet mer i tankene og tilrettelegge for aktivitetsbasert undervisning.

Litteraturliste

Gunn Imsen (2005). Elevens verden – innføring i pedagogisk psykologi,  Oslo: Universitetsforlaget